Thule, hvor er nå det?
Filosofert av Odd Winther
For vel 23 århundrer siden, den gang jorda var kjevlet flat, med et garnnøste
som rettesnor og skipene nærmest å jamføre med en tresko
i elva, da var det min santen ingen spøk å seile på det åpne
hav. Dragsuget var nok, lik "En glad gutt" av Bjørnstjerne
Bjørnson, hva får vi se bakom horisontene.
I dag er han nærmest ukjent for allverden den godeste herr Pytheas gresk
geograf fra Massilla (Marseille). Han satte alle "tørklær"
til og stevnet av sted, som en Terje Vigen i hine hårde dage, mot land
mot de kalde kyster. Men hvilket land var nå det?
Han var klok,
lærd og vis,
herr Pytheas.
I hans hode skvalpet ei ballast.
Ei heller nesen pekende som kompass.
Men, på vikingvis,
med hevet blikk
opp mot stjernehimmelen
han skuet.
Således fant han fram,
den gode herr Pytheas.
Pytheas reiseberetning, boken ”Om havet”, er gått tapt. Men
det lille som er kjent er hans besøk i Britannia (Irland og England),
Nordvest Tyskland, og videre på den 6. dag mot nord, midnattssolens land,
som Pytheas nådde ca. 330 - 325 f.Kr. og som han kalte Thule.
Thule må ha vært menes det, etsteds på vestkysten av Norge.
Ultimo Thule (ytterste Thule); betegnelse for de fjerneste, kalde ødemarker,
det ytterste strøk, landet lengst mot nord, eller ”landet mot kanten”,
så å si.
Thule forekommer kun som stedsnavn på Nordvest-Grønland, samt et
skip en gang ble begunstiget med dette særegne navnet som i mange sesonger
gjestet helt andre farvann og ugjestmilde strøk.
Forunderlig nok er Thule ikke å finne som stedsnavn i Norge, men Pytheas`
dunkle ferd, her nord i "grenda", førte til at dette vakre
navnet Thule, dog kom på verdenskartet.
Hva Pytheas måtte ha øynet eller oppdaget er saktens ingen gitt
å vite.
Kanskje møtte han et og annet gjenferd av en ”fosna eller komsagubbe”,
og mon tro da om ikke Thule på den tid måtte være øde
og tomt og forlatt uferdig fra Skaperens hånd, men tok seg en velfortjent
hvil på den 7. dag og glemte da kanskje fortsettelsen.
Pytheas’ ”pilegrimsferd” vil nok for evig og alltid forbli
i undringens tegn, dersom ikke hans bok ”Om havet” en dag kommer
rekende på ei fjøl eller som flaskepost duppene i fjæra.
Hvem vet?
Odd skrev om forsyningsskipet Thule i et tidligere nummer av Kaskelotten.
Hentet fra Kaskelotten nr. 14
Minner fra smuglertiden
1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. |
11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. |