Thule, hvor er nå det?

Filosofert av Odd Winther

For vel 23 århundrer siden, den gang jorda var kjevlet flat, med et garnnøste som rettesnor og skipene nærmest å jamføre med en tresko i elva, da var det min santen ingen spøk å seile på det åpne hav. Dragsuget var nok, lik "En glad gutt" av Bjørnstjerne Bjørnson, hva får vi se bakom horisontene.
I dag er han nærmest ukjent for allverden den godeste herr Pytheas gresk geograf fra Massilla (Marseille). Han satte alle "tørklær" til og stevnet av sted, som en Terje Vigen i hine hårde dage, mot land mot de kalde kyster. Men hvilket land var nå det?

Han var klok,
lærd og vis,
herr Pytheas.
I hans hode skvalpet ei ballast.
Ei heller nesen pekende som kompass.
Men, på vikingvis,
med hevet blikk
opp mot stjernehimmelen
han skuet.
Således fant han fram,
den gode herr Pytheas.

Pytheas reiseberetning, boken ”Om havet”, er gått tapt. Men det lille som er kjent er hans besøk i Britannia (Irland og England), Nordvest Tyskland, og videre på den 6. dag mot nord, midnattssolens land, som Pytheas nådde ca. 330 - 325 f.Kr. og som han kalte Thule.
Thule må ha vært menes det, etsteds på vestkysten av Norge. Ultimo Thule (ytterste Thule); betegnelse for de fjerneste, kalde ødemarker, det ytterste strøk, landet lengst mot nord, eller ”landet mot kanten”, så å si.
Thule forekommer kun som stedsnavn på Nordvest-Grønland, samt et skip en gang ble begunstiget med dette særegne navnet som i mange sesonger gjestet helt andre farvann og ugjestmilde strøk.
Forunderlig nok er Thule ikke å finne som stedsnavn i Norge, men Pytheas` dunkle ferd, her nord i "grenda", førte til at dette vakre navnet Thule, dog kom på verdenskartet.
Hva Pytheas måtte ha øynet eller oppdaget er saktens ingen gitt å vite.
Kanskje møtte han et og annet gjenferd av en ”fosna eller komsagubbe”, og mon tro da om ikke Thule på den tid måtte være øde og tomt og forlatt uferdig fra Skaperens hånd, men tok seg en velfortjent hvil på den 7. dag og glemte da kanskje fortsettelsen.
Pytheas’ ”pilegrimsferd” vil nok for evig og alltid forbli i undringens tegn, dersom ikke hans bok ”Om havet” en dag kommer rekende på ei fjøl eller som flaskepost duppene i fjæra. Hvem vet?

Odd skrev om forsyningsskipet Thule i et tidligere nummer av Kaskelotten.

Hentet fra Kaskelotten nr. 14

Minner fra smuglertiden

1.
Fra smuglertidens berømte dager
ett lite minne jeg nå vil lage.
Fra de som var med du ser ved navne
skjønt mange enkelte du her vil savne.

2.
Olaves Larsen den kjente skikkelsen
han hadde lager hos Johan Mikkelsen,
og var i kompani med Hans Hutten.
Broderen Kristian og Alf von Putten.

3.
Rundt om kring her var de dem første
blev siden regnet blandt de aller største
eftter hånden kom der mange fler
som listen viser, du vistnok ser.

4.
Vi har Kristian Casper og Johan Tjukken
Tryggve Teiken og små lure Lukken.
Casper Harald og broderen Karl.
og lange Anders så tynn og smal.

5.
Vikerguttane og Hjalmar Tuten.
Hartvik Sture og kæl`n på struten.
Gamle Hexan og Tilla Ræven,
Svarte August og gamle Leven.

6.
Laurits Eslet og Professor Nansen,
Harald Hilmer og Hans Johansen,
Utengguttane hele gjengen
og Wilhelm, Bjarne og Alf på Engen.

7.
Hermannsgutta drog inn mange spann
likeså brødrene Zimmermann.
Så har vi lange Karl og Tomas Sand
som rusla litt sånn dan og vann.

8.
Sigurd Dahle med den store snekken
Johan Halvor og han Marius Strekken,
Søren, Olaf og Jens Fjelle,
Juel Johansen og broderen Pelle.

9.
Olaf Eriksen og Hjalmar Trinder,
Herman Halvorsen og Morius Grinder,
Hjalmar Åle og Edvardt Poteten,
Hans Ytter og Alfred Feten.

10.
Henrik Sjømann og Kalle Pjek
to til tolv og tolv til seks
Johan Råden og Nils til Petter,
Nils på Krosnes kommer like etter.

11.
Anton Mølla og broderen Frans
Kalle Pungen og han mørke Hans,
Tjærepappen og Håkon Te,
Johan Satan var også med.

12.
Så har vi Kjokfis og Johan Lotta,
han Bent og Betrand og Johannes rotta,
Fuglesangen og kona Fia
og nesten alle som bor i Lia.

13.
Johan Martin og Sigurd Romer`n
Stranngutta og brødrene Pommern,
for seg selv har vi Nils Vollen
han var bare med og drak av bollen.

14.
Ja i den tiden var det mye spell
han Hans Eliassen gikk ombord i ”Bell”
han trodde det var brennevinskuta,
men måtte gå derfra foruten.

15.
Ei Skofterødgutta gikk riktig fri
dom smugla og ei lita tid
forresten kvinfolka her omkring
dem drev og reiste til Oslo inn.

16.
Døm drev å reiste i lange tier
og hadde ”tanker på alle sier”.
På lår og mave du slette tid
og kanskje en oppå rompa si.

17.
Og ellers var det på mange vis
som solgte kanne i flaskevis,
dem solgte sprit i hvert et hus
dem solgte lopper men ikke lus.

18.
Håber ei det blir tatt gæli opp
men dette er takk for så mang en kopp,
jeg oppe hos deg har fått,
forresten kjenner de meg ganske godt.

19.
Dette dikt er skrevet så`n smått om sen
av en som hete Harald Hermansen.
Men han vil at ingen herfra skal lide
fordi han har en dikterspire.