Hvalen kommer ikke

Denne artikkelen er hentet fra Sandefjords Blad 15.08.2001.

Hvalkadavaret som ligger strandet på Jan Mayen, er så skadet at politikerne sier nei til frakt hit.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Rådmann Geir Ustgård hadde akkurat begynt å innlede om de mange praktiske problemene Sandefjord kommune ville stå overfor dersom det kom på tale å frakte det hit til byen. Under formannskapets møte i går kveld informerte han politikerne om de «logistiske utfordringene» kommunen ville møte ved å få fraktet skjelettet av en blåhval på 70-80 tonn, strandet på Jan Mayen, til Sandefjord, helst slik at skjelettet fremdeles var i ett stykke. Bortsett fra det praktiske, skulle alt ligge for at Sandefjord kunne få et skjelett av en blåhval. Hvis da politikerne ville ha den. Én til 1,5 millioner kroner kunne transporten komme på, mente rådmannen.

Nytt fra Jan Mayen

Plutselig ringte museumsdirektør Jan Erik Ringstads mobiltelefon. Han gikk ut i vestibylen og snakket med personen i den andre enden med dempet stemme. Etter at den tre-fire minutter samtalen var over, ba Ustgård ham sette seg ved formannskapets bord for å fortelle om det var noe nytt. Det var det. Hvalfangstmuseets utsendte medarbeider Stig Tore Lunde hadde ringt sin overordnede for å rapportere dårlige nyheter.

I dårlig forfatning

Ringstad fortalte politikerne i formannskapets at hvalkadavaret var i dårligere stand enn antatt. Hvalens kjeve var knust. Dermed brast håpet om å få halt i land et komplett hvalskjelett. Men det var mer dårlig nytt: Med dårlig vær og vind og en vanskelig transport var det stor sjanse for at hele skjelettet til det enorme sjødyret ville gå i oppløsning.
–Jeg anslår at det er 50 prosent sjanse for at transporten hjem blir vellykket. Men tross alt er dette unik sjanse til å skaffe et komplett hvalskjelett. Vi kjenner til fire skjeletter fra strandede hvaler i hele verden. Stammen i nord er på 2.000 dyr, og sjansen for at en av dem strander død på norsk territorium, er minimal, sa Ringstad.

Ville ta sjansen

Ordfører Per Foshaug (H) var fristet til ikke å gi opp:
–Hvis vi kunne fått det for 500.000 kroner eller én million... vi måtte jo slått til, sa han. Også Grethe Paaske Gulbrandsen (Ap) var fristet til å glemme kommunens sparebluss en stund. At hun selv er datter av en hvalfanger, utgjorde kanskje tungen på vektskålen.
–Her må vi ta en beslutning raskt. Om vi kunne få tak i et unikt hvalskjelett, måtte det da kunne hentes støtte fra andre steder, sa hun.

Ville spare

Bjørn Ole Gleditsch (H) syntes det var vanvittig å risikere så mange penger for et prosjekt som var så usikkert. Heller ikke Tore Gogstad (V) var overbevist:
–Utgiftene stopper ikke med én million kroner. Hvor skal vi ha skjelettet? Det må bygges noe rundt, og hvis skjelettet egentlig er ødelagt, blir det vel ikke helt det samme.
Rådmann Geir Ustgård skar igjennom. Han foreslo å legge prosjektet til side, med mindre noe spesielt tilsa at kommunen burde snu. Det ble også resultatet av møtet i formannskapet: Hvalen blir liggende.